Hjelp og rettigheter for deg som søker jobb
Det kan føles overveldende å finne ut av hvilke rettigheter du har, og hva slags hjelp du kan få, når du skal søke jobb etter en kreftdiagnose. Vi har laget en oversikt for deg.
Rådgivningstjenester
Ung Kreft sin rådgivningstjeneste og Kreftforeningens arbeidslivsrådgivning hjelper deg i spørsmål om arbeidslivet. Ung Kreft sin rådgivningstjeneste er for deg som er mellom 15 og 35 år, mens Kreftforeningen tar i mot spørsmål fra kreftrammede uansett alder.
NAV forklart
Når du blir syk, blir NAV en del av livet ditt. Mange syns det er vanskelig å få oversikt over hvor de befinner seg i NAV-forløpet. Derfor har vi tegnet det opp slik at du ser hvilke muligheter som ligger foran deg.
Viktig å vite om pengestøtte fra NAV
Overgangen mellom sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd går ikke automatisk. Du må selv levere inn søknader til riktig tid. Les brevene fra NAV nøye og noter deg hvor lenge du får penger. Hvis du syns det er vanskelig å forstå det som står der, ring til NAV og be dem om å forklare. Behandlingstiden for søknader kan være lang, både uker og måneder. Snakk med NAV-veilederen din i god før pengene stopper, slik at du ikke risikerer å måtte gå uten penger i en periode.
Det er grenser for hvor stor arbeidsevne du kan ha for å få pengestøtte, bortsett fra sykepenger som justeres etter hvor mye du klarer å jobbe. Som hovedregel kan arbeidsevnen din være maks 50 % for å få arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Men når du først har fått disse ytelsene, kan du jobbe mer. Du kan for eksempel kombinere uføretrygd og arbeid helt fritt, uten at du mister uføregraden din. Det gjelder uansett om du er helt eller delvis ufør.
Du kan få sykepenger i inntil 52 uker, arbeidsavklaringspenger i tre år (i noen tilfeller lengre) og uføretrygd resten av livet. Hvis du jobber mens du får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, blir utbetalingene fra NAV nedjustert. Som regel lønner det seg likevel å jobbe, fordi lønn + støtte fra NAV gir en større utbetaling enn kun støtte fra NAV.
Les mer om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd på NAV sine nettsider. Hvis du skal søke uføretrygd, husk å sjekke om du har rettigheter som "ung ufør".
Les også om inntekt og støtte til utgifter ved kreftsykdom på Kreftforeningens nettsider.
Jobbhjelp fra NAV
Her er noen virkemidler fra NAV som kan hjelpe deg ut i jobb. Vi har valgt ut de tiltakene som er relevante for unge kreftoverlevere, og som vi erfarer at fungerer best. En full oversikt ligger på NAV sine nettsider.
Gulrot for arbeidsgiver
NAV har flere tiltak som kan gjøre deg mer attraktiv for arbeidsgiver. Hvis du legger frem dette i jobbsøkerprosessen, kan det øke sjansen for at du blir ansatt. Husk å sjekke med NAV-veilederen din om du er aktuell for noen av disse tiltakene, før du søker jobben. Det kan være for sent å gjøre det etter du har startet på den nye arbeidsplassen.
Hvis du ikke har like god arbeidskapasitet som før, eller du bruker lenger tid på arbeidsoppgavene, kan du søke NAV om lønnstilskudd.
NAV tilbyr både midlertidig og varig lønnstilskudd. Det vil si at arbeidsgiveren din får penger fra NAV som for kompensasjon for at du ikke klarer å gjøre jobben i samme tempo som de andre ansatte. Det kan for eksempel være fordi du må ta pauser i løpet dagen, eller fordi konsentrasjonen din ikke er som før.
Hvis du ikke har arbeidserfaring, eller du trenger å teste hvor mye du klarer å jobbe, kan arbeidstrening være noe for deg. Da jobber du ved en arbeidsplass i en periode, mens du får betalt fra NAV. Arbeidsplassen kan være referanse når du skal søke jobber, og du kan sette det opp som arbeidserfaring på CV-en din. Det kan også hende det åpner seg en mulighet for at du kan fortsette i jobben etter at arbeidstreningen er over.
Hvis du trenger ekstra hjelp og støtte på jobben, for eksempel når du starter i ny jobb, kan en mentor hjelpe deg. Mentorordning er et tilskudd fra NAV hvor en kollega kjøpes fri fra sine oppgaver i en periode for å hjelpe deg litt ekstra. Det kan være lurt dersom du trenger praktisk hjelp, veiledning eller opplæring på arbeidsplassen din.
Hvis du på grunn av sykdom trenger ekstra tilrettelegging på arbeidsplassen, kan du søke om inkluderingstilskudd. Det kan også dekke kostnader til ekstra innkjøp av møbler, arbeidshjelpemidler, personlig utstyr, IKT-hjelpemidler, kurs og korte opplæringer for at du skal kunne gjøre jobben. Hvis du trenger å få vurdert hva slags tilrettelegging som er nødvendig for deg for at du skal ha en god arbeidshverdag, kan inkluderingstilskudd dekke kostnader til det.
Hvis du har kronisk sykdom som fører til hyppig sykefravær, for eksempel senskader etter kreft, kan NAV dekke sykepengene i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiverperioden er de 16 første dagene av en sykemelding, som arbeidsgiver vanligvis dekker. Deretter står NAV for utbetalingene. Du eller arbeidsgiver kan søke om at NAV betaler sykepenger fra første sykedag. Da koster det ikke arbeidsgiver så mye om du ofte blir sykemeldt.
Hjelp til å få en jobb
NAV har flere tiltak som hjelper deg ut i jobb. Her er noen av dem.
Avklaring hjelper deg å få svar på hva du trenger for å komme deg ut i jobb eller beholde jobben din. Du får støtte til å finne ut av hvor mye du kan jobbe, hvilke arbeidsoppgaver som passer deg og om du trenger tilrettelegging. Du får også hjelp til å se kompetansen og mulighetene dine. En jobbkonsulent i NAV lager en plan sammen med deg, med oversikt over hvilke aktiviteter du skal delta på. Avklaringen varer som hovedregel i inntil fire uker.
Gjennom oppfølgingstiltaket til NAV kan du blant annet få hjelp til jobbsøk og karriereveiledning, og tilpasninger som er nødvendig for at du skal ha det bra på arbeidsplassen. Hvis du har en jobb, men er syk, vil oppfølgingen foregå sammen med arbeidsgiver og rundt jobbsituasjonen din. Oppfølgingen varer i opptil seks måneder, med mulighet for forlengelse.
På NAV sitt digitale jobbsøkerkurs er målet at du skal komme i jobb. Du
- trener på jobbintervju
- lærer hvordan du skriver CV og jobbsøknad
- får individuell karriereveileding
- lærer om arbeidsmarkedet og hvor du finner ledige jobber
- deltar på gruppearbeid og deler erfaringer med andre arbeidssøkere
- får hjelp til å søke jobber
Arbeidsrettet rehabilitering
Det finnes arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammer i NAV, på sykehus og på rehabiliteringssentre. Det er for deg som skal tilbake til eller ut i jobb, og som trenger opptrening og tilrettelegging for å klare å stå i arbeid.
Sjekk for eksempel ut AiR UNG i Rauland eller Unge tilbake ved Hernes Institutt. Disse tilbudene er åpne for deltakere fra hele landet.
Snakk med fastlegen, sosionom på sykehuset eller en kreftkoordinator i kommunen om hvilke tilbud som finnes i nærheten av deg.
Kreftkompassets mentorskapsprogram
Kreftkompasset har et mentorskapsprogram hvor en person i privat næringsliv er mentor for en person som har gjennomgått kreftbehandling. Deltakeren får støtte og hjelp til utfordringene de har i arbeidslivet, det kan for eksempel være å komme ut i jobb eller stå i den jobben de har, og mentoren bidrar med sin kunnskap.
Samarbeidet varer i ett år. Kreftkompasset legger rammene for programmet og følger opp både deltakere og mentorer.
Diskriminering
Flere unge kreftoverlevere opplever å bli diskriminert når de søker jobb, fordi de har hull i CV-en eller trenger tilrettelegging. En ung kreftoverlever har spurt Kreftforeningens jurister om hva hun kan gjøre med dette:
Jeg vet jeg blir diskriminert på grunn av nedsatt funksjonsevne, fordi andre mindre kvalifiserte blir ansatt i stedet for meg, igjen og igjen. Er det noe juridisk jeg kan gjøre med det?
Kort svar: Diskriminering er forbudt. Unntak kan gjelde hvis du ikke klarer å utføre jobben du søker på. Hvis du har blitt utsatt for diskriminering, kan du ha krav på erstatning. Kontakt i så fall Diskrimineringsnemda.
Jurist i Kreftforeningen svarer: Diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse er forbudt, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 6. Dette gjelder også ved ansettelse, jf. § 29. Unntak kan gjelde dersom egenskap som den funksjonshemmede mangler, har avgjørende og saklig betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket som stillingen gjelder. Dersom du er diskriminert i strid med loven, kan du ha krav på oppreising og erstatning, jf. § 38. I første omgang bør du fremlegge saken for Diskrimineringsnemnda.
Rett til innsyn
Har du søkt jobb i stat eller kommune, har du rett til å få se ansettelsesdokumentene. Stat og kommune må alltid ansette den som er best kvalifisert (kvalifikasjonssprinsippet). Hvis du føler deg diskriminert, kan det være riktig å be om innsyn.
I privat sektor har du ikke rett til å få innsyn i ansettelsesdokumentene, men det kan likevel være nyttig å be om begrunnelse for hvorfor du ikke ble valgt. Kanskje er det noe du kan endre til neste jobbintervju.
Juridisk hjelp
Hvis du trenger å diskutere situasjonen din med en jurist, kan du henvende deg flere steder:
- Kreftforeningens rettshjelp. Kreftforeningen har faste ansatte advokater, advokatfullmektiger og frivillige jurister som tilbyr råd og veiledning. Tilbudet er gratis.
- Studenttilbud. Flere steder i landet finnes det tilbud som er drevet av jusstudenter, hvor de kan hjelpe deg med juridiske spørsmål. For eksempel Jussbuss i Oslo, Jusformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge. Dette tilbudet er også gratis.
- Advokathjelp gjennom forsikring. Det kan være lurt å sjekke om du har dekning av rettshjelp gjennom forsikringene dine, for eksempel innboforsikring. Noen forsikringer gir redusert pris eller en periode med gratis rettshjelp.
- Fri rettshjelp. For å ha rett på fri rettshjelp må du ligge under en viss inntektsgrense. Saker de tar tak i, er blant annet klagesaker til NAV, personskade eller oppsigelse i arbeidsforhold.
- Juridisk hjelp gjennom fagforeningen din. Les mer om fagforeninger i neste avsnitt.
Fagforening
En fagforening er en organisasjon som jobber for å ivareta dine interesser på arbeidsplassen. De kjemper for at du skal ha forutsigbarhet, et trygt arbeidsmiljø og gode lønnsvilkår – enten du jobber heltid eller deltid.
Fagforeningen kan hjelpe deg med utfordringer i jobbsøkerprosessen eller på jobben. I mange fagforeninger må du ha vært medlem i en viss tid før du har rett til hjelp. Derfor bør du melde deg inn i fagforeningen for din bransje med en gang du ønsker å jobbe.
Hvis du har inntekt du betaler skatt av, kan du trekke fra hele eller deler av fagforeningskontingenten på skatten. Dette skjer automatisk.