Sorg

Det at en du er glad i får kreft, er en livskrise for deg også. Hva skjer nå? Kommer personen til å overleve? Mange spørsmål dukker opp, men foreløpig finnes det ingen svar. Usikkerhet blir en del av hverdagen.

Mange unge får omsorgsoppgaver som er tyngre enn de klarer å bære. Kanskje må de droppe fotballtrening for å være hjemme og passe på den som er syk. Kanskje får de ansvar for medisiner de egentlig ikke føler seg trygge på hvordan de skal håndtere. Når eget liv stopper opp fordi du må ta vare på noen andre, er det helt normalt å kjenne på sorg. Selvfølgelig savner du livet slik det var. Da er det viktig at du setter av tid til pauser fra sykdommen og gjør noe du syns er fint og gøy, som gjør at du får påfyll.

Til ettertanke: Hvordan kan du sette grenser og prioritere egen fritid, når du føler at du "må" passe på den som er syk? Hvis du syns dette er vanskelig, be om hjelp fra en kreftkoordinator, sosionom eller sykepleier. Ung Kreft kan også gi råd og veiledning.

Hvis du har fått beskjed om at den du er glad i ikke kommer til å overleve, er det vanlig å kjenne på ventesorg. Da opplever du en følelse av tap mens personen fremdeles lever, og du venter på at personen skal dø. Det kan være veldig krevende, spesielt hvis det varer lenge. Den du er glad i kan ha store smerter, eller kanskje er hen helt ugjenkjennelig på grunn av sykdommen. Mange holder seg hjemme hele tiden, i tilfelle det skjer noe mens de er borte. Men du må få noen avbrekk for å klare å stå i en slik situasjon over tid. Den som er syk vet at du er glad i dem, selv om du henger med venner eller drar på en fritidsaktivitet.

Til ettertanke: Er det noe du ønsker å si til den du er glad i før hen dør? Gjør det nå, selv om det kan føles vanskelig. Plutselig er det for sent.

Så er tiden kommet. Døden står for tur. Noen ønsker å våke over den døende og være tilstede mens det skjer. Andre ønsker å holde mer avstand. Du bestemmer selv hva som er riktig for deg.

Noen pasienter ønsker å dø hjemme. Det er vanskelig for de pårørende å sette seg inn i hva dette egentlig innebærer. Ung Kreft anbefaler ikke at unge voksne skal ha hovedansvar for noens hjemmedød. Vår erfaring er at det blir en for stor belastning for unge mennesker som har lite erfaring med døden fra før. Hvis du selv føler at du skal klare å håndtere det, kan det bli en fin opplevelse. Bare ikke la noen andre presse deg til å si ja til hjemmedød, hvis ikke du selv kjenner at det er greit.

Tiden etter døden er som regel kaotisk, med masse følelser og ting som må ordnes. Noen sier at de nesten ikke rekker å kjenne på sorgen før begravelsen. Uansett om følelsene kommer med en gang eller på et senere tidspunkt, kan det være lurt å la dem komme. Hvis du holder følelsene tilbake, kan det bli vanskeligere å bearbeide tapet.

Til ettertanke: Ønsker du å se personen etter at hen er død? Noen ønsker å huske personen slik hen var i live, mens for andre kan det hjelpe sorgprosessen å se at personen faktisk er borte.

Hvordan skal du leve videre uten personen du elsker så høyt? Det finnes dessverre ingen fasit. Dette er en tid hvor du hopper inn og ut av mange følelser: tristhet, fornektelse, nummenhet, savn, engstelse, energiløshet og urettferdighet - for å nevne noe. Alle følelser er helt normale og det finnes ingen "riktig" måte å sørge på. Snakk med noen, ta imot hjelp og gi deg selv rom til å sørge.

Det kan være vanskelig å tro at livet kommer til å bli bra igjen. Selv om det er en klisjé, så blir det bedre med tiden. Ingen vet hvor lang tid det vil ta for akkurat deg. Du kan oppleve at folk begynner å forvente at "nå må du komme deg videre". Det kan oppleves veldig sårt hvis du føler at du ikke er klar for det. Fortell dem at du savner personen du har mistet, og at du fremdeles trenger deres støtte. I Ung Kreft kan du komme i kontakt med andre unge etterlatte som også har mistet noen til kreft.

Til ettertanke: Hvordan vil du minnes personen som er borte? Noen tar dem med seg videre i hjertet og tankene, mens andre syns det er fint å lage noe håndfast de kan se på, som en bildecollage, minnebok eller lignende.

I noen tilfeller kan sorgen "låse seg fast" og det blir umulig å fungere i jobb eller på skolen. Da må du søke profesjonell hjelp, for eksempel hos fastlegen som kan henvise deg videre.

Kreftforeningen anbefaler at dersom du etter seks måneder fremdeles opplever at sorgen tar all plass i livet ditt, eller du ikke har tatt innover deg at hen er død, kan det være lurt å søke hjelp.

Ung Kreft har en podcast, Bekreftet - en prat om kreft og sånn, som er laget av og for unge kreftrammede og pårørende. Hør disse episodene om sorg og savn:

Eivind (22) mistet faren sin da han var 16. Hør ham fortelle hvordan han klarte å gå videre i livet.

Da moren til Anne-Ingrid (29) fikk uhelbredelig kreft, ville hun ikke snakke med moren om døden. Etterpå angret hun.

Emely del 1: Begge foreldrene til Emely (30) fikk kreft.

Emely del 2: Moren ville dø hjemme. Det ble veldig krevende.

Emely del 3: Hvordan stable livet på beina igjen?

Kreftsykepleier Jorun Kristoffersen om hjemmedød

Forsker May Aasebø Hauken om sorg